Meldeplikt

Offentlig ansatte og enkelte yrkesgrupper har lovpålagt opplysningsplikt overfor barneverntjenesten ved mistanke om mishandling og alvorlig omsorgssvikt.

Bestemmelser om opplysningsplikt er formelt sett et unntak fra taushetsplikt, som står svært sterkt i vårt samfunn. Her er det foretatt en avveining mellom foreldres rett til personvern og rett til omsorg for egne barn, og barnas rett til personvern og vern mot alvorlige former for omsorgssvikt.

Bestemmelse om opplysningsplikt til barneverntjenesten finnes i den enkelte spesiallov for ulike yrkesgrupper, men bygger på/er identisk med bestemmelsen i Lov om barneverntjenester

Opplysningsplikten, som også ofte kalles for Meldeplikt, har til formål å lette informasjonsstrømmen til barneverntjenesten, slik at barn og unge kan få nødvendig lovbestemt hjelp fra barneverntjenesten til rett tid.

Skal av eget tiltak

Meldeplikten er et selvstendig og personlig ansvar, som en ikke kan velge bort om vilkårene er tilstede. Det er en meldeplikt, som det ikke er valgfritt om en vil følge.

I en dom fra Eidsivating lagmannsrett i 1999 kom retten til at meldeplikten eksempelvis påhviler den enkelte lærer i skolen. I noen institusjoner er det gitt rutiner for å sende bekymringsmeldinger til barneverntjenesten, hvor for eksempel leder er utpekt som den utførende. Hvis denne ikke gjør det, eller ikke er enig i bekymringen, har den enkelte lærer ansvar for å gi opplysningene videre selv, om vedkommende er av den oppfatning at vilkårene er tilstede.

Det er heller ikke nok om man setter i gang hjelpetiltak på egen hånd, eller får hjelp fra andre instanser i forhold til problematikken barnet står overfor, hvis plikten til å melde fra først er tilstede. Opplysningsplikten er heller ikke oppfylt dersom opplysningene gis anonymt.

Uten hinder av taushetsplikt

Meldeplikten går foran taushetsplikten, og en trenger ikke foreldres samtykke for å gi barnevernet informasjon. Foreldre trenger ikke orienteres på forhånd om at opplysninger gis, men hvis det etter forholdene er slik at det kan gis beskjed, så skal det gjøres. Hvis det er foreldrene vi har mistanke til i forhold til seksuelle overgrep, taler gode grunner for å tie overfor dem. Det gjelder ikke bare fordi det er behagelig å slippe konfrontasjonen, men fordi barnet slik kan unngå press og trusler fra foreldrene.

Hvis det senere viser seg at saken ikke var så alvorlig som først antatt, kan den som har meldt fra likevel ikke tas for brudd på taushetsplikten, så lenge vedkommende hadde «grunn til å tro».

Grunn til å tro

Det kreves ikke sikker viten, men mer enn en vag mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt. Det må etter en konkret vurdering av situasjonen være holdepunkter for å tro. Lindboe (barnvernrett 2003)hevder at det må foreligge en underbygget mistanke.

Sandberg hevder at uttrykket «grunn til å tro» ikke er så sterk. «Man skal ikke vente til man er sikker på at barnet blir mishandlet, ei heller til man mener det er overveiende sannsynlig. Det er nok at noe ved barnets oppførsel, en opplysning fra andre etc., får en til å tro at barnet f. eks blir seksuelt misbrukt. Når dette meldes til barneverntjenesten, blir det opp til barnevernet å vurdere forholdene nærmere og eventuelt foreta undersøkelser. På den måten blir de andre instanser fritatt fra selv å ta stilling til om det faktisk foreligger mishandling eller omsorgssvikt før de melder fra» (Andenæs et. al 2003).

Terskelvurdering/alvorlighetskravet

Det er ikke slik at enhver liten svikt i omsorgen skal meldes videre til barnevernet. Det må foreligge en situasjon som kan tenkes å gi barnet vesentlig skade. Seksuelle overgrep er utven tvil innenfor alvorlighetskravet.


Straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep

Straffeloven har et eget kapittel som omhandler de ulike bestemmelsene om straff for seksualforbrytelser. Her finnes bestemmelser om voldtekt, incest, og andre overgrep påført barn eller voksne. Straffeloven bruker forskjellige uttrykk som kan være vanskelig å skille. Selv om alle overgrep er alvorlige og kan ha store konsekvenser for den som opplever det, har lovgiver valgt å skille på alvorlighetsgrad i forhold til straff for overgriper.

Seksuell omgang

Her tales om seksuelle handlinger av en viss intensitet. Eksempler kan være samleieligende bevegelser mellom en annens lår, på mage eller seteparti, vaginalt, oranlt eller analt. Mastrubering av en annen, suging, slikking av kjønnsorganer, eller innføring av fingre inngår i dette begrepet.

Seksuell handling

Strafferettslig regnes seksuell handling som en mindre alvorlig kategori og omfatter for eksempel beføling av kjønnsorganer utenpå klær.

Seksuell atferd

Eksempel på hva som faller inn under dette begrepet er blotting. Hovedforskjellen mellom seksuell atferd og seksuell handling går mest av alt på at handling utføres med/på en annen person, mens atferde henviser til at atferden skjer overfor en annen eller i en annens påsyn.

Ønsker du mer informasjon om de ulike bestemmelser og strafferammer finner du hele straffeloven gjengitt hos www.lovdata.no

Anmeldelse

Lurer du på hvordan det virker hvis du anmelder en sak om seksuelle overgrep?

For mange er det skremmende å skulle gå til politiet med din historie, og mange lar det også være. Hva som er rett og galt her er det ingen fasit på, det må den enkelte kjenne på selv. Vi skulle gjerne sett at alle overgripere ble dømt og siden ikke fikk mulighet til å forgripe seg på noen, men vi vet at det er mange grunner til at utsatte ikke vil gå den veien.

Hver sak er individuell, men det er likevel faste rammer rundt håndteringen av en anmeldelse fra politiets side, og vi kan gi informasjon, følge deg eller knytte kontakt med dem som arbeider med slike saker hos politiet. Vi presser ikke på våre brukere den ene eller andre veien, men støtter den enkelte på det valget de tar i forhold til anmeldelse. Dette stiller seg annerledes om vi får kjennskap til overgrep mot barn. Da har vi rutine på å både kontakte barneverntjenesten og politi. 

Foreldelse

Saker som omhandler seksuelle overgrep kan også foreldes i forhold til å kunne straffe overgriper.

Her er det ulike frister som gjelder, og vi er behjelpelige med informasjon eller å knytte kontakt med fagfolk som kan vurdere akkurat din sak.

Erstatning

Vi får noen ganger spørsmål om erstatning etter seksuelle overgrep, så vi vil forsøke å forklare litt om de ordningene som finnes. Disse ordningene gjelder flere forhold enn seksuelle overgrep, men vi skriver spesielt i forhold til det.

Voldsoffererstatning

Har du blitt utsatt for en straffbar handling som var preget av vold og tvang, og er blitt påført en personskade som følge av dette, kan du ha rett til erstatning fra staten.

Voldsoffererstatning gjelder personskade på grunn av straffbar handling som er skjedd i Norge etter 1.januar 1975. Har overgrepene skjedd før 1975, gjelder ikke denne ordningen.

Det er 4 hovedkriterier som må være oppfylt:

• det må sannsynliggjøres at det har skjedd en straffbar handling
• den straffbare handling bærer preg av vold og tvang
• det må foreligge en personskade
• det må være årsakssammenheng mellom handlingen som er utført, og den skaden du har

Vold og tvang

Ved incest og andre seksuelle overgrep, vil det foreligge en form for tvang, selv om direkte vold ikke er anvendt.

Personskade

Det trenger ikke være fysiske skader på kroppen. Også psykiske skader etter seksuelle overgrep går inn under ordet personskade, selv om dette kan være vanskelig å dokumentere.

Årsakssammenheng

Det er ikke nok at overgrepene bekreftes og at den utsatte for eksempel har psykiske plager. Det må sannsynliggjøres at skaden skylles overgrepene.

Hva kan erstattes?

Økonomisk tap

• medisinsk behandling
• egenandeler og medisiner
• reiseutgifter i forbindelse med behandlingen
• utgifter til behandling av tannskader
• erstatning for ødelagte klær og andre personlige bruksting du hadde på deg da voldsepisoden fant sted
• inntektstap som følge av skaden
• fremtidige utgifter som følge av skaden

Menerstatning

Hvis du har fått varig og betydelig skade av medisinsk art kan du søke menerstatning dersom erklæring fra spesialist konstaterer at voldsepisoden har ført til minst 15 % invaliditet og at den vil vedvare i 10 år eller mer.

Oppreisning

Oppreisningserstatning er en skjønnsmessig utmålt engangssum for tort og svie, og for annen krenking, eller skade av ikke-økonomisk art.

Foreldelse

Saken kan foreldes.

Du kan sende søknad om voldsoffererstatning på eget skjema til Kontoret for voldsoffererstatning. Det koster ikke noe å fremme søknad. Hvis du trenger hjelp fra advokat vil disse utgiftene i noen tilfeller dekkes av det offentlige.

Vær oppmerksom på at informasjonen du får her ikke tar opp alle sider ved ordningen, men kun er en grov oversikt som bygger på informasjon fra Kontoret for voldsoffererstatning. Vil du vite mer, så finner du det på www.voldsoffererstatning.no

Rettferdsvederlag

Dette er en erstatningsordning for personer som mener de er påført skade eller ulempe som ikke dekkes andre ordninger. Erstatningen ytes på grunnlag av en rimelighetsvurdering i det enkelte tilfelle og utmåles skjønnsmessig. Ordningen tar ikke sikte på å dekke økonomisk tap, men er ment som en økonomisk ytelse for den skade man er påført, som for eksempel seksuelle overgrep skjedd før 1975.

Søknader om rettferdsvederlag på grunnlag av senskader etter seksuelle overgrep behandles etter en konkret vurdering. Her ses det på sannsynligheten for at overgrepene har funnet sted, hva som har skjedd, samt en vurdering av skadevirkningene. Det kreves ikke anmeldelse, og saken din er aldri for sen å få vurdert, for den foreldes ikke i forhold til rettferdsvederlaget.

Det må følge med en utfyllende skriftlig erklæring om overgrepene. Det er en fordel om en sakkyndig redegjør for sannsynligheten for at overgrepene har funnet sted, årsakssammenhenger og eventuelle senere psykiske lidelser. Eventuelle vitneutsagn fra familie, venner eller andre vil også kunne styrke søknaden.

Her dekkes ikke utgifter du måtte ha for å få papirene på plass.

Normalt skal oppgitt overgriper gis anledning til å uttale seg om beskyldningene som er rettet mot vedkommende, men hvis søker ikke ønsker dette av en eller annen grunn, vil det bli respektert.

Informasjonen du får her tar ikke opp alle sider ved ordningen, men er en grov oversikt hentet fra Justissekretariatene. Ønsker du mer informasjons så finner du det på www.justissekretariatene.no

Kommunale ordninger

Flere kommuner har opprettet egne erstatningsordninger, men de har varierende kriterier på hvem som kan søke, hva som kan søkes erstattet og for hvilken periode. Som regel handler det om de tilfeller hvor det offentlige har hatt omsorgen for barn, og disse har blitt påført skader.